mandag 14. mai 2012

East of Eden

I år har det seg slik at det er valg i USA. Presidentvalget er riktignok ikke før i november, men på tirsdag var det valg i North Carolina om å stemme for eller imot North Carolina Amendment 1Det er allerede ulovlig for folk av samme kjønn å gifte seg, men nå skulle de stemme om de ville ha strengere regler og totalt bannlyse det. Utrolig nok var flertallet for.

Så siden de skulle bruke skolene som valglokaler hadde vi alle fri fra skolen på tirsdag. Det var bare Jacob og jeg som var hjemme, så vi tilbragte hele dagen sammen. Vi spilte Wii kanskje fem forskjellige ganger, gikk ut på løperhjulet, jeg lagde til og med mat til ham. Gutten er... energisk kan man si, hehe.

På fredag rett etter skolen dro Ashley, Amina og jeg på roadtip til Virgina, og første kvelden skulle vi bo i Roanoke hos Valerie, hennes kommende roommate på Johnson University. Hun var en kjempesøt jente, og vi spiste middag sammen med henne, moren, søsteren Samantha, og to andre de også skal gå på skole med, Ryan og Emilee. Etter middag gikk vi ut og kjøpte frozen yogurt før vi alle overnattet.

På lørdag skulle vi egentlig ut på en tur, men det tok for lang tid å komme seg dit, så vi droppet det. Vi gikk ut på forkost, før vi kjørte til Roanoke Star, som var en gigantisk stjerne oppå fjellet, ganske sånn som Hollywood-skiltet. Det var skikkelig utsikt over byen, faktisk så minner landskapet i Virginia meg om det hjemme i Bergen; trær, skogsveier og fjell.

Valerie og meg
Amina, meg, Emilee, Valerie og Ashley

Etterpå det gikk vi på kjøpesenteret der vi skulle møte Nicole, en gammel venn av Ashley, og hennes kjæreste Evan, og denne natten skulle vi bo hos henne. 
Når man ser på gamle filmer fra USA, ta for eksempel Grease, så har de en drive-in kino. Jeg har alltid hatt lyst til å gå på en, men har fått inntrykk av at det er en gammel ting og at de ikke finnes lengre. Men lørdagskveld kjørte vi fem til Eden (faktisk er det her moren til Ashley vokste opp) for de hadde nemlig en slik kino der! Vi parkerte sånn at vi lå i bagasjerommet mens vi så på The Avengers, og jeg tenkte at om man skal gjøre noe så amerikansk, ja da skal man gjøre det skikkelig; jeg kjøpte meg hotdog, cheeseburger, chill-cheese fries, cookies and cream milkshake, funnelfries, og min første (og definitivt siste) corndog. Æsj.



Neste morgen stod vi opp kjempetidlig for vi skulle kjøre til Chatham, byen Ashley er fra. Det var ikke så veldig mye til by, mer landeveier, men kjempefint, og før vi dro til kirken hennes fikk vi hilse på tanten. Jeg tror det er en Virginia ting å ha katter, for hver eneste person vi var hos hadde en hel haug av dem, alle like irriterende. Haha.

Vi møtte på kjempemange hyggelige folk, etterfulgt av lunsj sammen med bestevennen Rachel, og Austin som var hennes promdate. Etter at vi fikk oss en liten hvil i huset til Rachel, var det tilbake i bilen og tilbake på veien. 
Vi stoppet i Greensboro og spiste middag hos besteforeldrene til Ashley som vi også besøkte tilbake i september og oktober

Andrea kom og hentet meg etter vi kom tilbake, hørtes ut som at hun hadde en grei morsdag.

Det var en kjempe kjekk helg, møtte masse gode folk og gjorde gøye ting. Men desverre skjønner ikke folk at aircondition og trekk ikke er bra for halsen, spesielt ikke meg som har dårlig immunsystem, så er blitt litt syk nå. Nedsig.

- Cecilie

mandag 7. mai 2012

Closing up

Herregud som tiden flyr! Jeg kan ikke virkelig ikke tro at det allerede er under seks uker til jeg er tilbake i fedrelandet. Jeg føler at jeg har vært her lenge, at da vi var på bassenget tilbake i august var i et annet liv, men likevel føles det som om tiden har gått fort. 
Jeg må innrømme at det blir fantastisk deilig å komme tilbake, men det er også forferdelig trist å tenke på å forlate alt jeg har etablert meg her. Kommer virkelig til å savne vertsfamilien og vennene mine her, men nå er det snart på tide.


Forrige mandag var jeg sammen med Ashley, kan faktisk ikke huske forrige gang vi fant på noe sammen før det. Hun og Amina kom bort til meg og vi hang og chillet. Utrolig koselig, synd at hun er så opptatt med jobb og slikt.




Faktisk gikk vi tre på middag sammen nå på onsdag også; vi spiste på Yamato, en japansk restaurant og det var denne restauranten vi gikk på når Amina og jeg først kom hit. Vi gikk under en av de første fotballkampene for Southern, og vi hadde nå en tanke med å avslutte ting der vi startet dem. 
Det var igjen skikkelig kos, og god mat. Kommer faktisk til å savne kaklingen til Ms. Long, hehe. 




Neste helg er egentlig junior/senior, der alle som er junior og senior kjører ned til Myrtle Beach, South Carolina og fester en hel helg. Andrea lar meg dra og Megan som kom hjem denne mandagen (sykt, hun er ferdig på skolen allerede i april!), kunne kjøre Amina og meg, men vi kom frem til at det er for risky for oss til å dra, og at vi kan heller finne på noe som vi faktisk har lyst til.
Så siden Ashley heller ikke skulle dra og hadde fri fra jobb denne helgen, vil hun ta oss med på roadtrip til Virginia. Hun og familien hennes er derfra, og vi skal bo hos forskjellige venner av henne og til og med gå i kirken deres. Tror det heller blir mye kjekkere, og vi tre gleder oss som noen barn! Haha.



Amina bodde (selvfølgelig) her i helgen. Vi hadde i utgangspunktet planer sammen med Juliana, men de falt til grus. Jaja, det var en koselig og avslappende helg likevel.


Sommeren er for lengst kommet hit til North Carolina, endelig! Det er skikkelig varmt hver dag, litt negativt er det med utrolig høy luftfuktighet, men nå skal jeg ikke klage. Synd for dere der hjemme som fremdeles har sludd, kulde og regn, haha tapere.
Får ta nytte av været mens jeg har det, og se og sole vekk skille jeg har fått (igjen) av sportstoppen. Å løpe og trene ute på denne siden av halvåret er ikke så kult. 
Men nå satser på at sommeren er kommet til byen mellom de syv fjell når jeg lander den 16. juni. 


- Cecilie

mandag 23. april 2012

Moving at the movies

Mandag morgen var det tilbake til virkeligheten og tilbake på skolen. Uken på Southern har egentlig gått ganske fint, ikke for mange prøver eller lekser, heldigvis.


På tirsdag skulle jeg på middag med Nicole, siden vi skal prøve å møtes regelmessig. Ana og Wala kom også (riktignok altfor sent) siden Nicole er områderepresentanten deres også. Bortsett fra Ana har jeg ikke sett dem andre på en stund og det var fint å endelig kunne møtes igjen. Vi snakket masse om hvordan vi har hatt det i løpet av tiden som har gått, og at det er ganske utrolig at det er mindre enn åtte uker igjen! Restauranten som var italiensk, hadde skikkelig god mat, og det var en veldig kjekk kveld. 


Denne helgen har jeg vært på kino. Masse på kino. 
Det begynte med at jeg møtte Wala og Juliana etter skolen der Mary Ann Mitchell, vertsmoren til Wala, kjørte oss til Raleigh på kjøpesenteret og deretter hentet oss og kjørte oss til kinoen. Vi skulle se Titanic i 3D, og... filmen var helt fantastisk. Glemt hvor mye jeg elsker den og Jack Dawson. 


Juliana, meg og Wala


Etterpå overnattet Juliana og jeg, Mitchell-familien er kjempesøte, de bor til og med på en hestefarm! Så morgenen etter tok vertsøstrene Taylor og Logan som er mellom seks og åtte kan jeg tenke meg, rundt i stallen og klappe hester og masse forskjellig. Ikke fre og få fra dem, for helt til momma Bowers kom og hentet meg, ble jeg uten valg med på Wii Just Dance. 


Tidligere denne uken hadde Andrea sett at de hadde en libanesisk festival i Raleigh og vi fant ut at vi ville sjekke det ut. Rob og Jacob var bortreist for å se på et lacrosse championship, så det ble bare oss jenter som tok med oss Amina og Marte. 
Det stod at de var gratis i avisen og at det skulle være en internasjonal DJ så tenkte at det kunne bli noe nytt og spennende, men da vi kom dit så det ut som sports banketten for Southern tilbake i desember, og man måtte betale. Vi fant ut at det virket for døvt og bestemte oss for å gå rundt downtown og gikk ut for å spise i stedet. Det var faktisk en libanesisk resaurant så vi fikk i alle fall litt av den libanesiske opplevelsen kan man si, hehe. 
Vi jenter bestemte oss å dra på kino etter rundturen, og vi så The Lucky One. Jeg mener, Zac Efron... fjortis, jeg vet, men...


Amina overnattet og søndagskveld gikk vi to sammen på kino med Ana, Chase og Marte og så American Pie: Reunion


- Cecilie

tirsdag 17. april 2012

Spring Breakers

Denne påsken har vært noe utenom det jeg har vært vant til tidligere; alt annet enn skiturer, Kvikk Lunsj, krim og påskeegg kan man si


Langfredag hadde vi fri og Amina, den tyske utvekslingsstudenten, Mrs. Yarborough og jeg dro på shopping i Raleigh. Amina ble med meg hjem etterpå og overnattet siden hun skulle være med oss på springbreak. 


Påskeaften, som tilfeldigvis også var Britta sin 14 årsdag, våknet vi tidlig og satt oss rett i bilen for å kjøre ned til Florida. Turen tok totalt bortimot ni timer, men ca. tre timer før vi var fremme stoppet vi i Gainesville for å hente Megan. 
Videre kjørte vi til Clearwater som ligger rundt en halvtime unna Tampa for å bo hos Gary, faren til Andrea som vi møtte tilbake i november. Han bor i et borettslag med nesten bare eldre mennesker, og Amina og jeg bodde sammen med grandpa, mens de andre bodde i huset til Vikki, konen som han holder på å skille seg fra. 
Husene lignet veldig på hverandre, nabolaget var nesten som en labyrint, men koselig var det.


Huset til grandpa Gary


Gary er pensjonert, men jobber fremdeles som sikkerhetsvakt på forskjellige arrangementer som konserter, kamper, filmsett (blant annet de oppkommende filmene Magic Mike og Spring Breakers), etc. 
Så etter en natts søvn dro vi til Rays Ballpark for han hadde fikset oss alle billetter til baseballkampen mellom Tampa Bay Rays og New York Yankees. Det var den første profesjonelle baseballkamp både Amina, Bowers og jeg hadde vært på, så var litt stas selv om kampen i grunn var ganske lang og kjedelig. 


Jacob, Megan, Britta, Amina og meg
De hadde basseng med rokker (eller rays) som vi
kunne klappe


Britta, Gary, Jacob, Rob, Megan, meg og Amina
Frieri på storskjermen var det også


Yankees tapte dessverre... Men siden vi hadde brukt hele dagen før på å kjøre tok vi og feiret Britta denne dagen i stedet. Så etter kampen grillet vi og spiste masse kake. 




Andre påskedag ble Amina og jeg med Andrea for å kjøre Megan tilbake til University of Florida. 
Mitchell har kommet inn og skal gå der til høsten, og historielæreren min, Mr. Bivans gikk også der i tillegg til at han har bodd i Gainesville i mange år. Ikke rart at det er ettertraktet, universitetsområdet er kjempefint og skolen har en ganske høy akademisk status.
Vi fikk en liten omvisning, spiste lunsj på Delta Gamma (Megan sin sorority) og spiste frozen yoghurt før vi sa våre adjø. 






På tilbakeveien slapp Andrea oss av på det største kjøpesenteret i Tampa. Vi shoppet og spiste, men en ting fanget oppmerksomheten min; plutselig så jeg en gutt med en "Russ 2012" t-skjorte gå forbi...


Tirsdagen var veldig avslappende med at vi bare var på stranden stort sett hele dagen. Litt solbrent ble vi, men det forvandler seg vel til en brunfarge... Denne gangen en ekte en.
Men igjen støtte jeg på en nordmann, fire faktisk. Jeg husker ikke navnene, men det var en familie på fire som lå rett ved siden av oss på stranden som hadde reist på påskeferie til faren sin søster som bor i Tampa. Grunnen til at vi skjønte at de var norsk var at datteren gikk i en bikini med norsk flagg på. Hehe, jah, lenge leve Norge!






På kvelden gikk vi på middag på grandpa Gary sin favoritt restaurant, Fat Cat. Der hadde de trivia, fire runder med ti spørsmål hver, der hvert bor var et lag. Andrea kom opp med navnet "Troll Lag," og tror vi kom på tredje plass.




Onsdag hadde Andrea, Amina og jeg hadde en jentedag tilbragt sammen med tanten til Andrea og søsteren til Gary, Barbra på stranden. 
Etter det fikk vi 15 herlige minutter med internett på biblioteket før vi gikk på middag. Maten nedi Florida er ganske herlig, masse sjømat. Digg!


Torsdagen ble en lang dag; vi begynte med å kjøre tidlig om morgenen for å møte Morie-familien, som hadde vært på Disney World i Orlando, fordi vi skulle svømme med manater, eller sjøkuer som de også er kalt. 
Vi gikk ut på en båt som kjørte utpå elvene og stoppet når vi så en slik at vi kunne hoppe uti og klappe dem, bare vi ikke tok på halen. Det var skikkelig grumsete vann, kunne nesten ikke se noe før sjøkuen bokstavelig talt var rett foran nesen på en, så var litt skuffende. 
Men vi så også en delfin som var rett ved siden av båten; den laget skikkelig show ved at den svømte under båten, laget en malstrøm som fikk masse fisk til å komme til overflaten, og hoppet opp i luften. Mye bedre denne gangen enn når vi faktisk var på en delfin tour i Savannah


Meg, Rob, Amina, Britta, Jacob, Hayley, Andrea,
Ana, Phillip, Greg, Michelle og Renee klar til å gå




Etterpå gikk vi og spiste før Morie-familien ble med oss tilbake for å tilbringe natten i Barbra sitt hus. 






Den originale Hooters restauranten ligger i Clearwater, så vi tok middagen vår her. Og maten, lokale og jentene var mye bedre enn i på den i West Virginia, men skal ikke akkurat mye for å slå den.
Etter middag gikk Amina, Britta, Ana, Phillip og jeg på minigolfbanen rett ved siden av nabolaget vi bodde i.


Kyllingvingene deres er veldig kjente


All slags suvenirer hadde de
Vi kjøpte oss signatur topper og fikk posere med
jentene...
... og heldige Greg og Rob fikk også det.
Phillip og Ana i aksjon
Man kunne også mate alligatorer ved golfbanen


Britta gikk hjem og la seg etterpå, mens Amina og jeg ble med bort igjen til der Pillip og Ana skulle sove. Vi fire satt lenge ute og bare satt og snakket, men når klokken ble 02.30 fant vi ut at det var på tide å komme seg tilbake siden vi skulle opp ganske tidlig neste morgen.
Amina og jeg gikk rundt i den småkjølige luften og gikk oss vill, men da vi endelig fant veien og kom frem til huset var det låst! Vi prøvde å ringe på døren og telefonen, banke på vinduet, men Gary hører litt dårlig så han merket jo selvfølgelig ikke noe. Han låser absolutt aldri døren, så var jo bare karma at han selvfølgelig skulle gjøre det denne ene gangen. Kort fortalt endte det med at tyskeren og jeg kubbet på gulvet på rommet til Hayley og Ana.


Men vi led ikke akkurat noen nød for fredag som var den siste dagen vår, tilbragte vi jentene på stranden, mens guttene gikk på fisketur. 
Vi gjorde ikke på noe særlig, bortsett fra at Amina og jeg var de eneste som hadde mot nok til å gjøre parasailing. Den eneste form for ekstreme ting jeg har gjort er Tusenfryd og kjøre på en banan etter en båt, så men kan godt si at jeg feaced my fear med tanke på at jeg har ganske høydeskrekk. 
Vi var i en båt sammen med tre andre som gikk først. Da det var vår tur merket jeg at det i grunn ikke var skummelt i det hele tatt, var jo bare å sitte der. Men herlig utsikt var det, man kunne se absolutt alt!








And up we go


Den siste kvelden tilbragte vi alle sammen på middag hjemme der vi grillet fiskene guttene hadde fanget, før de andre kjørte tilbake til Orlando.


Lørdagen var kjøredag, og klokken 10.00 var det back on the road. Da vi nesten hadde kommet halveis hadde det vært en trafikkulykke eller noe, og vi ble sittende i kø kjempelenge. Vi så alle filmene vi hadde, jeg leste ut alt jeg hadde av norske historielekser, og hørte ut hele iPoden kanskje tre ganger, men likevel hadde vi ingenting å gjøre på. Turen som ikke skulle ta mer enn ni timer brukte vi 14 og en halv time på! Ikke kult.


Amina overnattet igjen, før vertsmor- og far hentet henne søndags formiddag. Mrs. Yarborough var helt sinnsykt spendt på å høre om manaterene, haha.


Det var en kjempefin tur som jeg tror vi alle virkelig trengte. Vi gjorde på masse, men det var likevel avslappende. Litt trist å komme tilbake til hverdagen etter en slik fin tur, men nå er jeg klar for siste innspurt. Jeg mener, det er to måneder til jeg er hjemme på norsk jord, så nå må jeg bare utnytte den lille tiden jeg har igjen for jeg vet at det kommer til å gå kjempefort.


- Cecilie

mandag 2. april 2012

A night to remember

Kan du tro at jeg fremdeles er syk? Skjønner ikke hva som skjer jeg... Jeg var hjemme fra skolen på mandag, men klarte å komme meg resten av uken. Likevel måtte jeg sitte ut vekttreningen noe som har vært helt sykt kjedelig.


Onsdag etter skolen gikk Mrs. Yarborough, Amina, Marte og jeg til neglesalong og fikk øyenbryn og negler fikset. Mrs. Yarborough kjenner eieren, så vi fikk en ganske god pris. Etterpå kom Anna og hentet Marte og meg, og vi gikk og spiste middag sammen med en hel gjeng fra skolen, Ashley var også der og det var veldig hyggelig.


Torsdag fortsatte dollingen, vi fire dro igjen etter skolen, denne gangen til South Point, vel 40 minutter unna, og fikk spraytan. Kan jo ikke være vinterblek og grå til prom!


Fredag var det helt helt utroling varmt, så jeg benyttet muligheten til å være ute med at Andrea, Jacob og jeg gikk på tur med Yum Yum. Her i North Carolina har det en tendens til å føles mye varmere enn det det egentlig er på grunn av luftfuktigheten.


Lørdag var dagen egentlig her; jeg gjorde mitt eget hår og sminke, mens Anna som gikk til salong var klar allerede klokken 13.00 for hun fikk kun en ledig time tidlig på dagen. Etter at Marte og Amina hadde fått hjelp av Paige, Amina sin vertsøster til å gjøre seg klare, kom de til mitt hus og vi dro alle bort til Yow familien til å ta bilder sammen med resten av gruppen vår. 


Marte, meg og Amina


Det var allerede masse foreldre da vi kom som begynte å ta bilder med en gang. Men så kom datene våre og jentene tok på en boutonnière på guttene, og guttene tok på en corsage på jentene. 




Meg og Adam


Så begynte vi å ta bilder, masse bilder. Vi poserte på alle mulige måter på alle mulige steder, vi holdt på i alle fall en time. Ganske kleint å stå der å posere, men tror en del bra bilder kom ut av det.






Etter bildene kom limousinen og tok oss til Olive Garden, en italiensk restaurant. Vi hadde ringt i forkant og advart om at gruppen vår kom, men likevel måtte vi vente i 45 minutter før vi fikk et bord. Men maten kom raskt og var god den.
Så var det på tide å faktisk komme seg til prom. Da vi endelig var fremme var det til og med noen som gikk, det var bare en time igjen. Men ikke at det gjorde noen ting at vi var sene; sorry, men selve prom-dansen er døv. Det var mange som bare satt og så ut som om de kjedet livet ut av seg, noen som danset, men musikken var skikkelig dårlig. Men vi gjorde det vi kunne ut av det, og det endte opp med å ikke være så ille likevel.


Klokken ble 23.30 og prom var over, så vi kjørte tilbake til Yow sitt hus, vi skiftet og så kjørte Mitchell oss til Colton sitt hus for et afterparty. Det var gruppen vår som var der, men det kom noen andre folk også. 


Amina, meg, Marte, Colton og Logan


I utgangspunktet hadde vi innetid på klokken 03.00, da Andrea skulle hente oss, men da klokken begynte å nærme seg sa hun at vi bare kunne overnatte. Og vi var ikke de eneste; da vi kom tilbake til huset (for vi oppholdte oss nemlig i faren sin workshop), var det førstemann til møllen om å finne en sofa å sove på. Da jeg og noen andre av guttene dro tilbake til huset rundt klokken 05.30, fikk jeg heldigvis én.


Vi ble vekket rundt klokken 10.30 og var ganske trøtte, men moren til Colton hadde laget kongefrokost. Så kom Andrea og hentet oss, og da vi kom tilbake til huset så vi jentene i tillegg til Anna og Britta på Mean Girls. Morsom å se slike filmer, føler at jeg er oppi alt selv meg high school og sånn. Og for dem som har sett filmen, så er hvordan de oppfører seg i jungel-dyr scenene hvordan high school kan føles som; total galskap!


Andrea kjørte jentene hjem da hun skulle ta Anna til flyplassen. Jeg er ganske sliten etter en lang dag og natt, men dette er definitivt en av de bedre opplevelsene her og et minne for livet.


- Cecilie

mandag 26. mars 2012

It's coming up. Soon.

Nå har det seg sånn at prom er førstkommende lørdag. Kan du tro det, prom som virket en evighet unna er her allerede! 
Jeg har prøvd å se etter kjole her, og ja de har jo selvfølgelig en hel del av de skrekkelige kjolene som man ser for seg når man hører om amerikanske jenter på prom. Men de har jo selvfølgelig en del normale, til og med noen fine kjoler, men ingen falt helt i smak. Så på mandag fikk jeg i posten en pakke fra Norge med kjole plukket ut av Benedicte og mamma, sko og øredobber. Haha, ikke helt normalt kan man si, men det var jo så smertefritt det kunne bli å få tak i en kjole.


Varmen i North Carolina er ikke bare positiv, den tilsendte melkesjokoladen som hadde ligget en hel dag i postkassen hadde blitt mer eller mindre suppe... Ikke kult.




Fortsatt har jeg vært syk hele uken, ikke skjønner jeg hva det er. Skikkelig frustrerende, for har ikke lyst på masse fravær, men vi har hatt midterm i fagene denne uken, og jeg kunne jo ikke akkurat på glipp av dem. Heldigvis fikk jeg sittet ut vekttrening, urealistisk at jeg skulle delta på det liksom. 


På onsdag i lunsjen fikk vi hente cap and gown. Jeg trodde at vi skulle ha en hvit krage, det var det som var på senior pictures, men våre er bare helt enkle. Capen føles skikkelig rar ut på hodet, dusken som henger og klasker i fjeset også, men synes det var fint. Bare litt mer enn to måneder igjen til vi går over den scenen og får våre diplomas (i utvekslingsstudentene sitt tilfelle, fake diplomas). Føler at alle tingene som jeg har sett frem og gledet meg til har alltid virket så fjern og lagt inn i fremtiden, men nå begynner ting virkelig å skje. Tiden går plutselig så fort.




Tilbake i november var vi en hel gjeng som gikk på midnattsvisning av The Twilight Saga: Breaking Dawn Part 1. På torsdag var Andrea, Britta og jeg på en slik forestilling igjen, denne gangen på premieren av The Hunger Games. Filmen var fantastisk, heldigvis ikke like mange folk, men vi traff på Ashley som selvfølgelig jobbet, Ana og resten av Morie-jentene.
Vi kom ikke hjem før klokken var nærmere tre, men vi hadde fri på fredag så det var jo bare perfekt.


For noen uker tilbake var jo Andrea på mother-daughter weekend i Florida, og denne helgen var det father-daughter weekend, så Rob dro sammen med Granpa Gary på University of Florida for å besøke Megan. Vil ikke sette guttene i dårlig lys, men kleint når de må puttes til sengs klokken 20.30. College er et hardt liv, ikke alle kan takle det kan man vel si, hoho. 


Tidlig lørdagsmorgen ble jeg kjørt til Yarborough's, Amina sin vertsfamilie for vi i tillegg til Marte skulle på shopping. Det var masse kjoledrama på Amina sine vegne, noe som jeg ikke skjønner for hun hadde en kjole, men plutselig nektet hun å gå med den. Hun tok den tilbake til butikken, fant en ny, men den første var utrolig mye finere. Skjønner ikke jeg... 


Anna har springbreak denne uken og kom hjem på søndag. Hun blir en uke så hun får gått på prom, men hun går med en annen gruppe, blant annet med Whitney og Ashley.
Hele familien Morie kom på middag rett etter at Anna kom inn døren, Ashley også, og de tok med seg et lite nurk av en valp som de hadde fått noen timer tidligere. Verdens søteste!
Vi spiste snakket og spilte Apples to Apples, selvfølgelig. Alt i alt en veldig koselig helg. 


- Cecilie

mandag 19. mars 2012

Uke 31

Denne uken hadde vi faktisk masse spennende som skulle skje. Andrea hadde bursdag på onsdag, i tillegg til at samme dag var også 20 års bryllupsdag for Rob og Andrea. Det ble en rolig feiring med oss fem, og kake som vi hadde laget. Vi tenkte å være litt mer kreativ enn bare "happy birthday," så meg og Britta tenkte på zumba-sangen vår Sexy and I Know It, men... det ble bare plass til "I'm Sexy," jaja, nære nok. 


Nå har det seg sånn at i mars måned er det noe som heter March Madness. Dette er et NCAA basketball mesterskap for mens college basketball, og Bowers har en sånn greie med familien i Indiana at vi velger forskjellige lag og det er om å gjøre å ha flest lag som vinner kamper over hverandre. Detter er en skikkelig amerikansk ting som mange gjør, og vanligvis satser man penger. Vi derimot gjør det bare for morro skyld.
Altså jeg her helt roockie på dette, så jeg valgte riktignok lag i blinde, men jeg er nummer to, uavgjort med Rob, med fem seiere!

Denne uken har våren begynt for fullt! Vi har ikke hatt noe særlig til vinter, og det er nesten som om vi har hoppet over våren og gått rett til sommer. Det har liksom vært rundt 26 grader hver dag, men ikke akkurat sånn at jeg har fått nyte den tidlige sesongen; på torsdag på skolen gikk jeg rundt og var uggen på skolen, klarte ikke å delta i vekttreningen, og når jeg kom hjem gikk jeg rett og la meg og sov resten av dagen. Jeg har vært mye mindre syk dette året menst jeg har vært vekke men når jeg først blir syk... da blir jeg syk!
I skolesystemet her i USA er det sånn at om man går glipp av en viss sum dager, må man ta en avsluttende eksamen i fagene. Det kommer an på hvilke karakterer man har i faget; om man har A kan man miste tre dager, B to dager, og C kan man gå glipp av én dag. 
Nå har det seg sånn at mitt legebesøk i forrige uke var i en time av history, så det gjelder som et dagsfavær i det faget. Jeg vet også at jeg kommer til å miste en dag i mai på grunn av turen til Chicago for bryllupet.

Vi hadde jo som sagt planer denne uken, på lørdag skulle jeg utgangspunktet ut og spise middag for å så gå på kino med Juliana og Wala. Jeg ser dem nesten aldri og tenkte at det hadde vær interessant å høre litt om deres opplevelser her i statene til en forandring. 
Amina skulle også være med for hun skulle overnatte siden hun bor så langt unna, og vi skulle på Duke lacrossekamp i Durham tidlig på søndag. Men siden jeg ikke blir bedre, har jeg bokstavelig talt tilbragt min tid siden torsdag her i sengen. Prøvde å trøste meg med noe norsk sjokolade, men kan jo ikke smake noe heller. Nedsig.

Jeg vet at den kommende uken vil bli mye bedre. Har ikke råd til å miste flere dager, jeg håper bare at jeg blir fort frisk igjen. 

- Cecilie